Onsdag 25 november 2015
Varme snø
i lune teppe
Hvitt er kaldt
Mørkt er varmt
Nå i evigheten lyser
virkeligheten fram
og motløshet dør
Torsdag 26 november 2015
Aldri før har uro og ro vært mer
uadskillelig sammenføyet
( Jeg har selv ivertfall ikke sett det )
og nå er balanse en tilstand av tilstedeværelse
ikke impulsivt å sjanse
her ved denne avgrunns
linedansestup
Papir og linjer
streker av kobber og fiberstrekk
Innhold og mønstre
koder og rastre
vi kan åpne opp eller haste
dumpe og laste
Netthinnevoldtekt
I aggresivt lys
Kjærtegnslys, luftig
over bladgrønne skoger
Lukten av mulden og roen
og fuglefin sang
som en åpning til uendelighetens
trykkløse klang….
På roens vei
Et sannhetssprang
ved dine lepper
Ditt ansikt er en del av min sang
Jeg er glad at jeg savner min aller beste venn
og
viktigst i verden er å møte deg igjen
Jeg tenker på deg
her jeg er på vei
De valg som du tar
er for mitt liv det svar
som jeg må akseptere, respektere
uansett
Jeg går igjennom ro
her nedbrytning og oppbygging jobber
Det å tale i sin munn
Å si høyt
“Jeg elsker deg”
Det fjerner all tvil
og
grunner til å lete etter mening og motiv
Eller planegging av en hypotetisk fremtidig lykke
eller dyrke en misfornøydhet over livets vending
i offermentalitet
For i det talte ord er det ro
Ikke en definerende ordstrøm å forstå
Jeg tenker med en tanke som er stum
men
fylt med en virkelighet som ikke er tom
Der skapelsens kraft åpner opp
er ekte livsvilje
det eneste jeg kan tilbe
Hverken alene eller med andre har jeg kjent slik fin ro
som de ganger vi har bygget bro
All storm og uro som har vært imellom oss
blir borte i det perspektiv
som ser det fine ved vårt felles levde liv
