onsdag 16. desember 2015

Du og jeg


Jeg angrer ingenting
som jeg husker,
foressten,
kanskje løgnen å klemme 
ømt første kvelden 
når vi 
prøvde det
eller
bare gjorde vi det
og fikk det til
Om det ikke hadde skjedd
hadde jeg i dag visst mye
mindre om det jeg syntes er viktigst
i livet
Sikkert du og
Kanskje jeg nå ville vært mindre trist….
Jeg visste jo helt fra da vi møtte
hverandre i varme,
om løgner var nære eller ikke-
at jeg elsker deg så mye 
som det går ann
og jeg vet det fortsatt
Selv om noe eller mye var svik
Kan det hende at det er umulig å slutte

Selv om jeg hadde visst at vi har sveket begge to-
Jeg ville elsket like mye
og dessuten kan man ikke måle kjærlighetens styrke
men jeg elsker deg mest av alt
Du er som det fineste hav og den fineste himmel
Kun med deg har jeg balanse selv om jeg med deg
er deilig og svimmel
Du er selvfølgelig den eneste som er slik som du er
 
Jeg har akseptert at du ikke skal dele mer med meg
kroppen min derimot
bearbeider sjokket og vil ikke stoppe
Den håper 
At den fortsatt er i det tryggeste den har kjent
Tarmene skriker og selv hjertet det tviler
og hjertet er det tryggeste vi har