onsdag 18. januar 2017

Landbrukets grener spiser alle av og mange mener så mye



Arroganse er noe som ofte er uutholdelig
og i forhold til temaet landbruk er det tydeligvis
ingen grenser på arrogansens meningsytringer.
Utrolig mange er flinke til å slenge dritt om andre
og er ofte utrolig flinke til å komme med nye
revolusjonerende, altomfattende og bedre metodiske
innfallsvinkler enn hva andre tidligere har praktisert.
Tåkete slagord ropes ofte ekstatisk i kor.
Hvorfor dette umettelige behovet, å rakke ned på andre?
Kan ikke landbruksdrifta hver enkelt bonde bedriver
bevise sin verdi i seg selv?
Hvorfor må man alltid gjøre alt om til ideologier?
Kan alt defineres med tall?
Hvorfor trenger vi begreper som natural horsemanship, permakultur,
økologisk og holistisk ditt og datt?
Er "natural horsemanship" bedre enn god horsemanship?
Er det som ikke er permakultur av den grunn ukultur?
Hva som er økologisk positivt kan ikke absolutt defineres på
samme måte som positiv kultur heller ikke kan defineres.
Dyreplageri bør vel være uakseptabelt og forurensning like så?

Hvis nye generasjoner ikke respekterer de forutgående der dette
er fortjent og hvis foreldre ikke respekterer barns nyskapende
flamme bryter all mulighet for kommunikasjon og
kulturens dyrkbare fruktbare fremtid sammen.